fredag 28. juni 2013

På stedet hvil

Det er ingen store endringer å melde. Håpet om den store oppturen er ennå ikke innfridd, men det betyr ikke at jeg slutter med LDN. Jeg ønsker meg bare litt mer energi! Jeg har jo hørt at det kan ta opptil et helt år å bli bedre, så tålmodighet må til. Det er bare å minne seg selv om det nok en gang. I sum har jeg fått forbedring, det er bare ikke så lett å legge merke til det fordi ting skjer så uendelig sakte. Og så er det jo sånn at det jeg har "mista" av plager glemmer jeg rett og slett at jeg har hatt. Pussige greier egentlig.



onsdag 26. juni 2013

Senestrekk og paleo

I morgentimene våknet jeg av at jeg fikk senestrekk (krampe) i høyre legg. Det er en stund siden sist. Jeg var fryktelig plaget av dette tidligere, men med kostomlegging og magnesium har det hjulpet veldig. Jeg rører ikke sukker i noen form til daglig, ytterst sjelden i selskapelig sammenheng også. I går ettermiddag bakte jeg noen mandelkuler med stevia som søtningsmiddel. Jeg spiste tre kuler, og tror bestemt at det var grunnen til senestrekken i dag morges. Stevia er en urt som er 33 ganger så søt som sukker og skal ikke gi blodsukkerstigning. Den er til og med sunn for tarmfloraen. Så egentlig er det merkelig at jeg skulle reagere med senestrekk. Tror jeg må prøve det ut en annen kveld også. 

Jeg spiser omtrent som man gjorde i steinalderen, helt naturlig mat. Det vil si at alle raske karbohydrater (kornvarer som brød og pasta, sukker, ris, poteter m.m.) er borte fra kostholdet mitt. Jeg spiser i hovedsak kjøtt, fisk og fugl, utvalgte grønnsaker + litt bær, og drikker vann og kaffe. Jeg trives godt med dette i det daglige. Når vi er på ferie er det vanskelig å følge kostholdet til punkt og prikke, det skal innrømmes. Men man kan jo ikke bli helt fanatisk heller. Det største problemet er egentlig å komme inn på rett spor igjen etter utskeielser. Sukkerbehovet melder seg fort hvis jeg har skeiet ut. Det tar som regel 3 dager å komme tilbake på rett kjøl. Jeg har spist på denne måten i flere år, men må innrømme at jeg har vært litt av og på. Det har blitt mye lettere nå fordi resten av familien har begynt å spise som meg. 

At jeg har det bedre med dette kostholdet enn det vanlige norske er hevet over tvil. Jeg har visst at jeg ikke tålte brød fra jeg var ganske ung, men skjønte ikke hva jeg kunne spise i stedet. Men det er jo bare å spise middagsmat til alle måltider for å si det enkelt. Salater med middagsrester er jo topp mat! Det tar ikke vesentlig mye mer tid å lage denne maten heller. Mannen min står for innkjøpene etter å ha konsultert meg først. Han mener bestemt at vi sparer penger ved å spise som vi gjør. Grunnen er nok at vi ikke kjøper alt det dyre pålegget, dessuten blir man fortere mett og holder seg mett lenger. Vi spiser jo aldri slikkerier, bare litt nøtter av og til (ikke peanøtter). 



tirsdag 25. juni 2013

Ingen endring

Det går litt opp og ned. St. Hansaften ble feiret med god mat og hvitvin, men det kjentes en smule dagen derpå.... Men det er jo morsomt å delta i nabolagets fest den ene gangen i året. Ellers har det vært såpass bra vær at mannen min og jeg har kunnet jobbe litt med hageprosjektet vårt. Det resulterer i at jeg får frostriene mine om kveldene, så det problemet har ikke gitt seg helt dessverre. Men jeg tror bestemt at jeg kommer til hektene igjen mye fortere enn før. Enkelte dager har jeg vært litt ekstra trøtt men det kan jo komme av at jeg er litt mer aktiv enn før.

Jeg holder meg på samme dose, 3,75 mg. Det fungerer bra, ingen ubehag lenger. LDN fungerer som sovemedisin for meg etterhvert, så fort jeg har tatt pilla, er det bare å hoppe til køys. Flott å sovne så fort! Det har vært nok av netter tidligere da jeg bare lå og hørte på at sidemannen sov. Jeg tror kanskje at søvnbehovet har blitt større, det er ofte jeg sover mer enn 8 timer. Men fortsatt kjenner jeg meg ikke riktig uthvilt selv om jeg har sovet lenge. Men det er jo lov å håpe at det er en overgangsfase fordi kroppen trenger ro til å bli helbredet. 



fredag 21. juni 2013

Aktivitet i heimen

Det er blitt så mye aktivitet i  heimen at det er av og til vanskelig å huske å oppdatere bloggen her. Jeg har fortsatt litt trøbbel med magen, men er såpass bra at jeg velger å droppe legebesøk. 

Jeg føler at jeg er i ferd med å komme meg en hel del med hensyn til energinivået. Jeg klarer en god del mer enn før uten å bli helt pumpa. Blant annet øvelseskjører min sønn med meg som instruktør, nesten daglig. Tidligere hadde det tatt absolutt alt av energi i seg selv. Nå er det nesten som et friminutt å ta en tur ut med bil og sønn. I tillegg gjør jeg litt både ute og inne, uten å overanstrenge meg med det, og faktisk med en liten porsjon entusiasme... Bare det å kjenne at det er godt å utrette ting er jo en stor glede. Jeg må innrømme at før LDN var det et skikkelig ork bare å skulle putte klær i maskinen. Enda det er jo sant å si ingen prestasjon for de fleste skulle jeg mene. Men for meg var det det. Å ha det sånn er ikke et liv. Så jeg er virkelig glad for at det ser ut til å snu. Jeg har fortsatt trua. 



onsdag 19. juni 2013

Magetrøbbel...

Vi dro på hytta fredag ettermiddag. Jeg hadde noen merkelige magekramper som jeg aldri har kjent maken til før. Det kjentes som magen var hudløs inni, og jeg fikk kramper som kom i rier. Da vi kom fram til hytta, måtte jeg bare legge meg. Om natta ble jeg enda sykere, feber, hodepine og skikkelige kramper i magen. I firetida på natta ringte jeg legevakta, og fikk time hos lege på Fagernes kl. 10 dagen etter. Men legen fant egentlig ikke ut noen ting, så det besøket var mer eller mindre bortkasta. Fortsatt har jeg mageproblemer, men nå har det gått over til diaré. De veldig smertefulle riene har gitt seg. Mannen min fortalte at det var flere på jobben hans som hadde hatt magetrøbbel, så det er vel noe som går da. Jeg har vel vært uheldig og fått det litt ekstra hardt. Fortsetter dette, må jeg kanskje ta meg en tur til legen igjen. Ingen andre i familien har fått det samme, heldigvis.

Ellers holder jeg meg på mine 3,75 mg LDN. Det fungerer veldig bra for tida, jeg er ellers i ganske fin form. Jeg orker en del mer enn jeg gjorde da jeg starta. Jeg kan vel kanskje anta at jeg nå har opp mot 30% energi i forhold til en frisk person. Det er en framgang, for i februar/mars var jeg nummeret før sengeliggende. Så det er veldig deilig å kjenne at jeg orker litt i alle fall. Hvis jeg bare passer på å ta pauser, kan jeg til og med rydde av bordet og sånt etter middagen. Sikkert bra for gubben også det. Da faller ikke fullt så mye på ham.



fredag 14. juni 2013

Våken ei stund i natt

I natt våkna jeg og ble liggende våken en stund. Jeg må innrømme at jeg ble litt bekymra da, for det er en stund siden det sist skjedde. Men variabel søvn er jo ikke noe nytt, så det var sikkert bare et engangstilfelle. I dag føles formen helt grei! Håper det vedvarer, for vi skal på hytta i helga. Da er det best at formen holder! 



torsdag 13. juni 2013

Sakte framgang

Fortsatt tror jeg at det går saaaaakte framover. I dag morges merka jeg meg at det tok bittelitte granne lengre tid før melkesyra tok tak i beina mine da jeg sto opp. Vanligvis er jeg trøtt i beina - omtrent som melkesyre - med det samme jeg står opp, men i dag uteble det litt. Merkelig. Jeg sover mer også, mer enn 8 timer hver natt i det siste. Jeg tok litt husarbeid med det samme i dag, ikke mye, men bretta litt klær og bar det på plass. Vaskemaskinen vår tok kvelden så vi måtte kjøpe ny. Det hoper seg fort opp med skittentøy gitt! Her går forresten alt tøy rett i tørketrommelen, et av husets viktige hjelpemidler og veldig arbeidsbesparende for meg. Man må innrette seg som best man kan når energien svikter. 



onsdag 12. juni 2013

Bedre

Mannen min påstår at jeg er blitt bedre. Og det er jeg visst, for faktisk lagde jeg middag i går, selv om jeg i utgangspunktet kjente at jeg var sliten. Det har slett ikke vært hver dag jeg har klart det. Det siste året har det ofte vært slik at mannen min har måttet gå til grytene etter at han kom hjem fra jobben. Den siste uka har vi laget middag i fellesskap, så da går det jo framover. 

Det har ikke blitt noe mer med Pilates-treninga. Jeg har rett og slett ikke turt å prøve igjen. Det er så mye som skal skje nå framover at jeg orker ikke å ta sjansen på å bli syk igjen. Jeg håper at jeg kan begynne med det til høsten igjen. Hagearbeid har jeg heller ikke fått gjort. Men sønnen driver med kjøreopplæring, så jeg har tatt på meg å være med å øvelseskjøre. På den måten kommer jeg meg litt ut av huset samtidig som vi gjør noe nyttig begge to. 



tirsdag 11. juni 2013

Sliten

Oi sann, jeg har visst forsømt meg med oppdatering. I helga var jeg borte, og gårsdagen var litt travel, så det ble rett og slett borte for meg. I dag kjenner jeg ettervirkningen av tre litt uvanlige dager, så jeg er temmelig sliten rett og slett. Jeg sov lenge, helt til klokka var over 10. Men jeg føler meg ikke syk, det er framgang. Det er ikke den vanlige ME-fatiguen jeg føler heller egentlig, mer som at jeg trenger å hvile etter en litt for stor anstrengelse. Det er vanskelig å forklare. 

Nå tror jeg at jeg har funnet en dose som passer for meg, i alle fall inntil videre. Jeg holder meg på 3,75 mg. Det skal være en dosering som har terapeutisk virkning, så jeg er veldig glad for det. Faktisk tror jeg det var positivt for meg å gå opp i dosering for så å gå ned igjen. Hvis jeg ikke hadde gjort det, ville jeg nok vært på 1,5 mg eller mindre fortsatt. Og skal visst være litt lavt i forhold til den terapeutiske virkningen etter det jeg har forstått. 

Nå venter jeg bare på at formen skal bli bedre og bedre. Denne svake nedturen jeg har i dag, regner jeg med går fort over. Jeg må bare innse at enkelte dager er dårligere enn andre. Sånn har det jo vært før også, så det er jo ingenting nytt i det. 



fredag 7. juni 2013

Grei nok

Det er litt skuffende at jeg har smerter i hoftene hver eneste morgen for tiden fordi hoftesmertene var noe av det første som forsvant etter at jeg startet med LDN. Men jeg får trøste meg med at det sikkert er en overgang. Jeg holder meg unna smertestillende i det lengste, men i dag morges var det nummeret før jeg kapitulerte. Formen har vært ok i dag, men energinivået er på et lavmål. Nå har jeg skrevet en "to do"-liste med småting som skal utrettes i løpet av den nærmeste uka. Hvis jeg kommer noenlunde gjennom den lista får jeg være fornøyd. Da er det i alle fall en viss framgang i alt som står ugjort. 



torsdag 6. juni 2013

Heldigvis bedre igjen

I dag er jeg mye bedre, takk og lov. Influensasymptomene er på retur, så nå er det stort sett bare vanlig dårlig form. Men det er toppers for meg, da føler jeg meg nesten frisk. Om kvelden når jeg har tatt mine 3,75 mg LDN, blir jeg forferdelig trøtt etter en halvtimes tid, det føles nesten sykelig. Da er det bare å få lagt seg tvert. Jeg sover tungt om natta for tida, så alt er bare vel i så måte. Nå venter jeg på bedring i formen. Så langt virker det som at 3,75 mg fungerer godt, så jeg skal holde meg på den dosen fortsatt. 



tirsdag 4. juni 2013

Syk igjen

I går reduserte jeg til 3,75 mg fordi jeg ble syk igjen. Det var en litt travlere helg enn jeg er vant til, så selv om helga absolutt bare var positiv, blir jeg ofte sykere når det har vært noe ekstra. Så da det ble mandag ettermiddag, var influensasymptomene et faktum, bortsett fra at jeg ikke hadde influensa. Jeg var litt bedre da jeg våknet i dag morges, og utover dagen har formen blitt gradvis bedre, så jeg håper at jeg føler meg friskere når jeg våkner i morgen. 

For å oppsummere det jeg prøvde på "høydose", tok jeg 6 mg i tre dager, 4,5 mg i 4 dager og nå 3,75 fra i går. Nå er planen at jeg skal prøve ut hvilken dose som passer best for meg. Inntil videre skal jeg ta 3,75 mg. Det er lite trolig at jeg prøver høyere enn 4,5 mg i alle fall. Det er mer sannsynlig at jeg reduserer til 3 mg. Men nå får jeg først bli frisk igjen.