6. mars 2013

I dag er jeg søvning-trøtt. Det ser jeg som positivt, for da begynner den for-mye-kaffe-aktige følelsen å avta. Jeg var trøtt da jeg la meg i går kveld også, det var første gang. (Nullpunktet er da jeg starta med LDN.) Jeg er ikke så gira innvendig. Jeg våkna en del ganger i natt også, men selve søvnen var mye bedre.

Jeg kjente litt etter før jeg sto opp i dag. Det er liksom flere ting som «mangler». For det første våkner jeg ofte med en ekkel følelse i brystet. Det er som en spent stålstreng som står og dirrer litt og gir en sår følelse rundt hjerteregionen. Skikkelig ekkelt, men det går som regel over i løpet av dagen. Den sårheten er langt mindre enn tidligere, og det dirrer ikke så mye som før heller.

Mannen min sa i går at jeg så bedre ut, han ser med en gang om jeg er syk(ere). Jeg tør ikke håpe for mye, og min dagsform varierer mye. Men, jeg har ikke fått frostriene mine en eneste kveld. Det er rart! Jeg pleier å måtte sitte med ullpleddet helt opp til haka om kveldene. Vi holder høy innetemperatur, ellers «fryser jeg i hjel». Varmepumpa står på 24⁰. Men ved den minste aktivitet koker jeg over av varme, så da er det døra på vidt gap. Mannen min sier at termostaten min er helt ødelagt.

Vi har en dam midt i boligområdet vårt, hele nabolaget går tur her. Om vinteren går barn og voksne på skøyter, og om sommeren kommer endene og andre fugler. Skikkelig idyll! Før LDN hadde jeg i en lang periode noen smertefulle stikninger i leggene når jeg gikk tur rundt dammen, det er ca. 500 m. Stikningene kjennes som om et brett besatt med syltynne nåler kjøres rett inn i muskelen. Jeg må stoppe, da avtar stikningene umiddelbart, men så kommer de igjen så fort jeg prøver å flytte beina. Merkelige greier. Dette har jeg ikke hatt siden jeg begynte på LDN, men det kan være tilfeldig, for jeg har det ikke hele tida.

Det siste jeg skal nevne, er noe jeg har fått igjen som jeg ikke merket noe til på minst 15 år. Jeg påstår absolutt ikke at disse tingene jeg nevner her er ME-symptomer, bare at dette er sånne rare greier som jeg har. Jeg blir veldig fort varm i hodet, så jeg klarer sjelden å gå med lue. Jeg trekker heller hetta over hvis det er for kaldt. I går blåste det litt da jeg gikk turen min rundt dammen. Plutselig kjente jeg at jeg fikk sterke stikninger i ørene, særlig det venstre. Jeg var skikkelig plaget med dette i mange år fra ungdommen av og langt opp i voksen alder. Stikningene kom ved det minste vindpust. Det var nesten morsomt (?) å få det igjen. Jeg tenkte at kanskje sykdommen reverseres. Tenk om det!